Berg og Dalbane

Hva skjer egentlig når man etter en flott dag, men null negativitet, faktisk ender opp med å være deprimert, føle seg stresset og egentlig helt ute å kjøre?????? Det er slike dager som setter meg helt ut av spill, jeg blir like forundret hver gang over at det kan være mulig. Etter så mange år med angst og depresjon så burde jeg ha lært meg selv å kjenne, men nei.....det slår meg i bakken hver gang. Jeg vet heller ikke hva grunnen er.....eller kanskje jeg vet det. For meg så fører forandringer ofte til angst, usikkerhet, håpløshet og negativitet. Jeg øver jo stadig på å fokusere annerledes, men siden jeg i dag har en såkalt "fridag" med tanke på diet så kan det jo hende at jeg glemmer fokuset og faller tilbake i gamle mønstre......"fridag" er jo tross alt "fridag"...:) dvs at jeg helst ikke vil ta noen avgjørelser, eller forandre på noe som jeg allerede har sett for meg....feks så har jeg planlagt at jeg skal ha bilen i morgen og gjøre noen ærend før jeg skal på trening, brått så skal Roar også trene og vil at jeg skal ta bussen......det er nok til at jeg føler at det virkelig blir for mye, fordi det ikke var med i mine planer for morgendagen. Jeg tar ofte buss, og det er ikke noe problem med da vet jeg om det på forhånd. Jeg er et menneske som trenger å vite hva som venter meg. Med tiden så håper jeg også at jeg kan takle det å ta ting på sparket. Og det er jo en av grunnene til mine forandringer innen kosthold at jeg skal få bukt med følelsene og ikke la meg styre av dem:))) Etter å ha skrevet dette, føler jeg meg faktisk bedre. Jeg er klar for en ny uke med diet :)))) klem