torsdag 24. mai 2012

HEI :))) Ja, så skulle det virkelig gå sååååå lang tid før jeg skulle blogge igjen. For å si det sånn, grunnen er ganske enkel, jeg har rett og slett ikke vært fornøyd med meg selv. HALLO!!!!! det er lenge siden jeg bestemte meg for at jeg ønsket forandring, ikke la følelsene mine styre meg osv.... Dette har dere jo hørt alt om før, så hva er grunnen til at jeg ikke greier det???? Jeg liker å ha mye å gjøre selv om min "sykdom" til tider gjør det vanskelig for meg ved at jeg føler meg utslitt og stressa. Jeg presser meg stadig til å gjøre mer enn det kroppen tåler og jeg håper at jeg nå kan lære av det for å bedre min livskvalitet. Det sitter langt inn å måtte si at jeg sliter med å finne noe å glede seg over i hverdagen...noe annet enn treninga da...fordi det er den som virkelig holder meg oppe. På treninga har jeg "fri" og er stort sett på mitt beste...og jeg elsker den utfordringen det gir meg. Men i høst og i vinter har jeg følt meg veldig sliten psykisk og også etterhvert fysisk med mye smerter. Jeg har trena for fullt men samtidig slitt med motivasjonen til å spise riktig.....eller for å si det på en annen måte jeg har ikke klart å kontrollere inntaket av sukker, jeg har igjen brukt mat/ sukker til å berolige meg selv. Jeg har gått inn og ut av ketose 4 ganger i løpet av det siste året og har faktisk vært helt på tuppa. Jeg har sett at de kiloene jeg har arbeidet så hardt med å få bort sakte men sikkert har kommet på igjen. Ikke de 30 kg jeg gikk ned på Easylife, de er jeg fortsatt foruten, men de jeg virkelig har jobba for med trening og kosthold. Fra Nov. 2010 og fram til juni 2011 gikk jeg fra 93 kg til 76 kg....nå er jeg tilbake til 88,6 kg ( har faktisk gått ned fra 90 kg som jeg veide forrige uke) og jeg har ikke hatt så lav selvfølelse siden jeg veide 120 kg, det sier jo litt om hvordan hodet lar seg påvirke. Den ukontrollerte spisinga og vektøkningen har gjort at jeg har benyttet meg av ketose metoden....som funker veldig bra for meg så lenge jeg er i ketose men som gjør meg veldig ustabil og psykisk syk når jeg tilfører karbohydrater og sukker. Endelig har jeg innsett at det er en metode jeg ikke kan benytte for å nå mine mål. Det er kun et sundt og riktig kosthold som kan få meg dit jeg vil og selvfølgelig trening :))) Fra Nov 2011 har jeg slitt med en akutt smerte i høyre stortå ledd, som legen først trodde var urinsyregikt, men som viser seg at er slitasjegikt. Medisinen har ikke viket og jeg har stort sett hatt konstant smerte i 2 døgn, til å begynne med 1 gang i mnd, men som nå har økt til 2-3 ganger i mnd. Dette har ført til søvnmangel, angst og depresjon. Samtidig så har jeg også stressa meg selv med at jeg ikke har klart å holde vekta, for jeg var jo så heldig å få innvilga mageplastikk. De jeg har snakket med om dette har sagt at det ikke lønner seg å gjennomføre det før man er fornøyd med vekta.....og mere stressa ble jeg....hehe.....men den 16.April hoppa jeg i det og utførte mageplastikken og det er noe av det beste jeg har gjort. Det har gitt meg ny motivasjon til å ikke legge på meg mere. Jeg har vært utrolig heldig, har nesten ikke hatt smerter, ingen blødninger eller infeksjoner....alt har gått sååå bra. Utfordringen har vært å holde seg i ro....selv om jeg har latt meg stresse psykisk i perioder har det også vært deilig for jeg har følt at jeg har hatt ferie, noe jeg aldri har vært flink til å innvilge meg. Kroppen min har virkelig trengt å ha fri, men etter 3 uker var jeg veldig klar for morgen cardio...men ble stoppet av slitasjegikten og selvfølgelig en belastningsskade i helen på den samme foten. Mest sannsynlig har jeg belastet feil pga smertene og jeg har kjent murring i helen i ca 2-3 mnd, men nå som jeg er klar til å trene igjen er smerten selvfølgelig på sitt værste..:P Så i dag var jeg hos legen som konstaterte at jeg har en betennelse som skal kureres med medisiner og hvile....:P Og det beste av alt var at han sa at slitasjegikten kan opereres og jeg kan ikke annet enn si at det vil bli en befrielse:)) I dag fikk jeg også trena skikkelig for første gang på 5 og 1/2 uke.....og det var utrolig deilig, så i dag har jeg gledet meg over energi og livsgnist :)))) Så i dag er en god dag :)))) Jeg har valgt å ta opp igjen mitt samarbeid med PT Sondre Krogh-Bjerke, fordi det føles mest riktig helsemessig og fordi han kjenner til hvordan jeg virkelig er. Samtidig har jeg tatt en vanskelig avgjørelse, som gjør meg så trist at jeg faktisk griner bare jeg skal skrive om det her, og det er at jeg må slutte som instruktør på Family. Hovedgrunnen er beinet mitt fordi det ikke takler dansetrinnene men også min psykiske form gjør at jeg har nok med å fokusere på meg selv. Jeg har ikke hatt energi til å få til nyskapning på timene, så nok en gang må jeg krype til korset og innse mine begrensninger. Jeg kommer til å fortsette å trene på Family for det er stedet i mitt hjerte og jeg elsker alle folka der :))) I tillegg har jeg også skrevet på statusen min på facebook at jeg skal holde meg unna snacks og godterier i like mange dager som folk trykket liker.....jeg var så heldig å få 178 dager.....jeg begynte den 24.April og holder ut ennå :)))))))) Endelig føles det som om jeg har tatt riktige avgjørelser når det gjelder meg selv og det er en god start. Nå vet dere grunnen til at jeg ikke har blogget, selv om jeg burde klare det på dårlige dager også. Vi snakkes snart igjen :))) Stooor KLEM

2 kommentarer:

  1. Stå på Linda, Du er bare så fantastisk god :) klem
    Jeg heier på deg

    SvarSlett
  2. Takk for det Lise, må jo stå på vettu....:) klem

    SvarSlett